En analyse av eldre og yngre mennesker sin digitale forståelse.

I dette innlegget skal jeg skrive en kort analyse av forskjeller i digital forståelse og bruk mellom to samfunnsgrupper; digitale innfødte og digitale immigranter. Dette er en oppgave gitt i forbindelse med nettstudiet Digital Markedsføring ved Høyskolen Kristiania Nettstudier.

Hva er jeg?

Først og fremst lurer jeg på om jeg er en digitalt innfødt eller en digital immigrant. Jeg er født i 1985, og ser etter en kjapp research på nettet at jeg er i grenseland mellom de to betegnelsene. Internett ble allerede på slutten 1960-tallet påbegynt å utvikles i et samarbeid mellom forskningsmiljøer i USA, i England og faktisk i Norge ifølge Wikipedia. Det ble fra 1980 brukt i akademiske miljøer. I 1991 ble World Wide Web lansert, og dette førte til en eksplosjon blant vanlige forbrukere – det er slik vi kjenner internett i dag. Med andre ord husker jeg tiden før internett, og før mobiltelefoner for den del, samt perioden når vi måtte gå til en av naboene i lokalmiljøet for å låne internettet deres til å laste ned bilder av Backstreet Boys eller av Pacific Blue. Jeg kan tenke meg at jeg var 10-12 år før vi fikk internett hjemme, og kanskje ungdomsskole-elev før vi fikk internett på skolen. Jeg konkluderer derfor med at jeg er halvt digitalt innfødt og halvt digital immigrant.

Definisjon

Under  følger en definisjon av Unni Brovold på de to betegnelsene:

«Digitalt innfødte er de som er født inn i vårt digitale samfunn og dermed er det digitale språket deres morsmål (Prensky, 2001). De tar for gitt at det meste skal være tilgjengelig til enhver tid. Digitale immigranter på den andre siden er individer som er født før det digitale samfunnet oppsto. De har sett utviklingen fra sin spede start og ser på datamaskiner og smarttelefoner som teknologi og ikke som en selvfølge.»

Hva så, hva er forskjellen?

Forskjellene mellom de to gruppene kan nok sies å være mange. «Hovedforskjellen på de digitalt innfødte og immigrantene er hvordan de bruker og forholder seg til digitale tjenester» (Brovold, 2015). Vi er uansett alle mennesker, og det er samfunnet man er født inn i som avgjør hvilken betegnelse man har – ikke karakteristika ved person, egenskaper eller ferdigheter (junebre.blogspot.no). Man kan likevel gjerne oppfatte digitalt innfødte som «tekniske geni», og digitale immigranter som «treige» etterfølgere. Dette er naturligvis ikke noen hyggelig betegnelse for sistnevnte, men kanskje er det litt sant? «Er du på Facebook med han/henne nå?» kan man høre en digital immigrant si. Da vil man gjerne svare «hva mener du nøyaktig her, om jeg er venn på Facebook med han/henne og kan sende han/henne en instant message nå?». Helt ned til ordleggingen når det kommer til det digitale, er forskjellig hos en innfødt og en immigrant.

Hva kjennetegner digitalt innfødte?

De digitale innfødte bruker mer tid i den digitale verden på daglig basis enn en digital immigrant. De vil skrive til sine venner og familie via diverse gratis meldingssystem (facebook messenger, whats app, etc.), hvorpå en digital immigrant gjerne vil sende vanlig sms eller ringe. En digital innfødt vil gjerne ha VG-applikasjonen på mobilen sin med push-varsler, slik at han blir informert om viktige nyheter straks de når VG. En digital immigrant leser gjerne på VG´s nettside i lunsjen, eller kjøper avisen i papirform. Digitale innfødte, spesielt menn, kan bruke mye tid på dataspill. Her tar de på seg headsett med mikrofon, og lever seg inn i spillet ved å snakke med andre deltagere i spillet som gjerne sitter på andre siden av jordkloden. Dette kunne nok aldri ha falt en digital immigrant inn å gjøre, og vi har alle hørt sjokkerte immigranter som tror at den innfødte har klikket og sitter å snakker med seg selv foran PC-en.

Hva kjennetegner digitale immigranter?

De digitale immigrantene er født inn i et samfunn som kommuniserer direkte med andre mennesker, og kan gjerne tenkes å ha andre verdier, holdninger og filtrer enn hva de digitale innfødte har. Her kan vi for eksempel ta opp temaet om de kjente nett-trollene. Dette er mennesker som bruker deler av tiden sin på å skrive nedsettende, uhøflige og i noen tilfeller direkte uhyggelige kommentarer til andre mennesker på nett. Jeg sier ikke at mobbing ikke forekom før internettets tid, men man hadde kanskje en viss sensur i og med at man måtte si sine kommentarer henholdsvis mer direkte og man kunne ikke gjemme seg bak anonymiteten som internettet nå kan tilegne en. I dag er det nok veldig lett «å kaste den første» stenen på nett, siden man likevel kan være anonym, og ikke vil bli konfrontert med ens oppførsel. Det er klart at det også kan være immigranter som driver på med denne aktiviteten, eksempelvis på forum om innvandringspolitikk. Mitt inntrykk er likevel at fenomenet startet blant innfødte, og at immigrantene har adaptert.

Janteloven

Et annet emnefelt kan være en forskjellig oppfatning av den såkalte «janteloven» mellom immigranter og innfødte. Immigrantene ble født inn i et samfunn hvor fellesskapet stod i sentrum. Man burde helst ikke sette for mye fokus på seg selv, og heller fungere som en del av, eller brikke i, samfunnet. Hos digitale innfødte kan man derimot anta at individualismen råder sterkere, og man setter kanskje mer fokus på seg selv i stedenfor på samfunnet som helhet. Bloggerne kan være eksempler på dette. De skriver gjerne om temaer som omfatter hverdagslivet sitt, alt i fra hvilken sminke de bruker, til hvordan det er å være forelder. Så postes det bilder og videoer av budskapet deres i fleng.

Markeringsbehov eller ren branding?

De innfødte har gjerne et større behov for å markere seg selv enn tidligere, og å bli akseptert. Eller så er det bare at man har andre arenaer å gjøre det på nå. For eksempel er kan man fortelle hva man har på hjertet ved å publisere et personlig utsagn på Twitter eller Facebook, eller man kan bruke Instragram og Pinterest til å publisere bilder som uttrykker hvordan man vil bli oppfattet. Dette er jo nesten en form for «branding» av seg selv, og dette fenomenet har nok alltid eksistert, men ikke i en så stor grad blant «mannen i gata» som vi ser i dag. Det er rett og slett flere hjelpemiddel tilgjengelig, og muligens et større press på de digitale innfødte som tross alt er født inn i dette med viktigheten av å merkevareføre seg selv riktig. Jeg tror det er viktig at det her skinner igjennom hva som er den grunnleggende motivasjonen bak merkevareføringen, uten at det er et tema å videre utdype her.

Digitale immigranter faller fra

Teknologien utvikler seg med ekstrem hastighet. Det er mange, spesielt immigranter, som har store vanskeligheter med å henge med på lasset. Jeg har inntrykk av av immigranter i en viss alder, la oss si over 70 eller 75 år, velger å kaste inn håndkleet og bare droppe ut av teknologien. Dette er svært forståelig da man i den alderen gjerne kan ha andre problemer å ta seg av (f.eks. helse), i tillegg at man jo har større og større vanskeligheter for å lære nye ting jo eldre man er. Egentlig er dette veldig synd, da mange ting kunne ha vært både enklere og til glede for dem. Nettbank og netthandel er eksempel på det. YouTube som kan vise gamle klassikere innen både musikk eller hva som helst annet, kan virkelig glede et eldre menneske som ikke har hørt den sangen «siden krigen». Men de er nok lei av å tilpasse seg alle forandringer, og det er heller ikke særlig hyggelig å føle seg treig og vise at man har vanskeligheter for å forstå alt det nye heller. I tillegg er det ikke mye skolering man kan få, denne nye teknologien må man selv tilegne seg, evt. få noen i familien til å vise seg hvordan det fungerer opptil flere ganger. Da aksepterer de heller at de er fornøyd med ting slik de er. CD-spiller og fasttelefon får holde.

Digitalt innfødte er tekniske geni

De digitale innfødte er résere på alt som har med håndgripelig teknologi å gjøre. Det er ikke mange 1-2 åringer i dag som ikke begynner å sveipe fingeren over skjermen om de blir lånt en mobiltelefon eller et nettbrett. 4-5 åringer tar selfier med største selvfølge. 10-11 åringer har Instagram hvor de poster bilder de finner på nett av dyr, kjendiser eller seg selv redigert med stickers og farger. And so on. Det er ikke lenger mye man trenger å spørre om, alt kan googles. Alt kan legges ut. «What´s trending now» er kjent begrep på nett som henviser til fenomener som alltid har eksistert, men som plutselig har blitt en trend å filme og legge ut på nett. Dette kan være av barn som pakker opp leker fra emballasje eller gavepapir, av personer som filmer sine dyre designervesker ved å vise dem fra alle vinkler samt å åpne alle rom. Man hører da lyden av skinnet som beveger seg og lager en liten knirkelyd. Skulderlenken lager også en fin klirrelyd, og man blir litt bedøvet som i en transe av å se på denne vesken. Dette er selvfølgelig om man har interesse for vesker. Folk ser på forskjellige ting, kanskje folk som spiller dataspill uten selv å delta, hår som blir stylet eller flettet, og det er helt sikkert filmer med fiskesnører og bilmotorer som brummer. Disse fenomenene  har som nevnt alltid eksistert, men jeg kan ikke under noen omstendighet tro at en digital immigrant uten videre hadde tenkt på dette som underholdning på daglig basis. Det er jo egentlig litt forskrudd – og kan gjerne med rette påstås å være bortkastet tid.

Møte mellom to grupper på skolen

På en spesifikk arena kan det tenkes at de to gruppene kan møte konflikter; nemlig på skolen. Alle barn/ungdom er naturligvis nå digitalt innfødte, men blant lærerne finnes det både innfødte og immigranter. Konflikter kan gjerne oppstå mellom elever som er innfødte og lærere som er immigranter. Det påstås at hjernen til innfødte fungerer annerledes enn hos immigranter (Prensky, 2001). I følge Prensky (2001) kan det hele ses på som et møte med et nytt språk. De innfødte, altså elevene, er flytende i språket for de ble født i landet hvor språket snakkes (selv om ikke deres foreldre ble det), mens immigrantene, lærerne, har måtte lært seg språket i voksen alder. Kommunikasjonsproblemer kan da oppstå når det er tilfeller hvor faktisk ikke læreren forstår hva eleven sier. Dette kan bli frustrerende for begge parter og føre til at læreren føler seg ille til mote, og eleven kjeder seg da han ikke blir stimulert nok intellektuelt. Etterhvert som tiden går vil nok denne fasen gå over, da lærerne som blir utdannet nå og i løpet av de seneste årene, er innfødte. Men også på arbeidsplasser kan man se de samme tendensene hvor ny-utdannede, innfødte, profesjonelle ønsker å gjøre ting på helt andre måter enn immigranter som har vært i arbeidslivet i mange år. Konflikter kan lett oppstå om man ikke kommuniserer godt og aksepterer forskjellene mellom de to gruppene her. Disse to (skole og arbeidsplass), er nok av de største utfordringene samfunnet møter i forbindelse med at medlemmene i samfunnet er delt i to grupper med et sterkt skille mellom seg mtp. digital teknologi.

Konklusjon og oppsummering

Jeg tror uansett at både digitale innfødte og digitale immigranter har noe å lære av hverandre. Innovasjon, multitasking og utenfor-boksen-tenking er fordeler de digitale innfødte har. Direkte kommunikasjon, gjennomtenking og grensesetting tenker jeg er fordeler digitale immigranter har. I dagens samfunn kan man lett bli for tilgjengelig. Det har ikke noe å si om det er søndag eller om det er midt på natten. Man kan alltid bli nådd digitalt, og avsender kan i de fleste tilfeller se om mottaker har mottatt og lest beskjeden. Derfor må man ofte ta stilling til om det vil bli oppfattet uhøflig å ikke svare med en gang, selv om man egentlig hadde tenkt å spise middag nå og den vil bli kald om man må starte en digital samtale med en kollega eller venn i nød. Da må det være herlig å være den som bare har telefon og SMS – man kan svare når (og om) man vil. Offline is the new luxury. Men som vi alle vet, så er ultimatumet ´utvikling eller død´ mantraet for (iallefall det vestlige) samfunnet. Så det er bare å henge med i den digitale teknologi-timen om man vil henge med i samfunnet.

/Kristi

Litteraturliste

Digitalt innfødte vs. digitale immigranter

«Digital natives, digital immigrants». Marc Prensky, MCB University Press, Vol. 9 No. 5, October 2001.

http://junebre.blogspot.no/2012/05/hva-vil-det-si-vre-digitalt-innfdt.html

https://no.wikipedia.org/wiki/Internett